Noen unge mennesker søker seg visst til gård. Men generelt har prosenten av befolkningen som bor i by, økt gjennom mange tiår. ‘Fraflytningskommuner’ og sånt er jo et tema i det ganske tynt befolkede landet Norge.
Kanskje rundt slutten av det første tiåret på 2000-tallet gikk en ganske stor tv-serie som heter Mad Men. Den serien kan man si er noe av det som spesielt godt fremhever urbanitet. Et gammelt norsk ukeblad fra kanskje 1950-tallet, hadde en artikkel som prøvde å bevisstgjøre damene når det gjelder å velge farger på klær. Dette var tydeligvis en ny mulighet, og tipset gikk ut på at selv om damene nå hadde fått mulighet til å ha farger på klærene, så trenger man kanskje ikke å kombinere alle farger og i maks styrke.
Men hva er egentlig ‘hipt’ ved byen? Her jeg sitter på kafe i Vika, kan jeg legge merke til det temaet at der fins en kontrast til mer ‘trauste’ bygdestrøk. Tingen med bystrøk er at det egentlig er et marked. Sånn har jeg tenkt om det. Du prøver ikke der å få åkeren til å gi god avling…, eller å ha friske kuer og griser og kyllinger sånn at du kan få masse god melk, egg og kjøtt. Det du prøver på er å få mennesker til å betale deg penger. Sånn at du i neste omgang kan betale andre når du skal kjøpe deg fine ting som du vil ha.
Stort sett gjør man ikke suksess i byen fordi man har slektninger eller en kristen menighet som syns man er god nok, ‘en av oss’. Nei, man må selge; folk må syns at det er verd å gi en pengene sine. Det handler dessuten ikke bare om å gi folk det de vil ha, men å gi de noe som er bedre enn hva konkurrentene tilbyr. Så alt handler egentlig om kvalitet, ikke så mye om sosialt nettverk eller klan-kultur…
Her er altså en kontrast. Man kan spørre om det i det hele tatt er mulig å implementere en kvalitetsmessig kultur i et samfunn basert på nettverk og ikke på salg. Hva tror du? Det heter at mennesket bruker fornuften kun som en siste utvei. Det er et generelt tema at mennesker ikke gjør ting før de må. Hvorfor skulle man prøve å lage kvalitet, hvis alle kjenner alle (det vil si alle de 100 menneskene som bor i bygden…) og den ideen at noen skulle gjøre ‘suksess’ innenfor miljøet, er ganske meningsløs?
Når man bruker bevisst tenking, vurdering, og man altså sammenligner for eksempel noen av de fancy tingene man kan se i byen, med de antagelig mer trauste og kjedelige (?) tingene som fins på bygden, kan det være konklusjonen i mange tilfeller at man ønsker å velge byen. Går det an å kombinere at ikke alt handler om penger, og det at kulturen ikke blir preget av enkleste (kjedelige og dårlige) løsning?
Dette tror jeg kan representere en saktegående krise, for samtidig som den bevisste tenkingen absolutt kan vurdere kvalitet, og i mange menneskers tilfelle er istand til å lage kvalitet, hiver man vel det berømte barnet ut med badevannet hvis alt skal handle om kjøp og salg og fancy ting? Til og med ‘autentisk landsbyopplevelse’ er blitt noe som tilbys på markedet, fordi mange av og til blir lei av caffe latte og hd-tv. Er det retningen det går i, at alt i samfunnet blir enten overfladisk eller dårlig?
Hva syns du om byen kontra landet?
Legg igjen en kommentar