Denne lille boken kom ut på norsk i 2023, det vil si for to år siden. Noen hadde kommet med en merkelig, egen vinkling istedenfor vanlig omtale ved lanseringen. Utgivelsen er helt på siden av det globalistene liker å feire, og dette hørtes absolutt ut som en bok jeg ville lese.
Med 81 sider og ingen kapittelinndelinger, er det forresten kanskje riktig at dette er en ‘pamflett’ eller noe, mer enn en egentlig bok. Skal ikke late som jeg kjente så veldig til forfatteren, men uttrykket ‘the great replacement’ har jeg kommet over på nettet; Renaud Camus er tydeligvis dette uttrykket sin opphavsmann.
Frederick Winslow Taylor, en amerikansk ingeniør, er den sentrale figuren i erstatismens historie, eller i hvert fall i før-erstatismen. Til tross for at han definitivt ikke er en figur av tilsvarende intellektuelt format, er han for erstatismen det som Marx er for kommunismen. Med dét følger naturligvis et enormt ansvar. Som hans siste utgiver skriver: ‘Frederick Taylor har blod på hendene’. Jeg istemmer hundre prosent: ikke bare blod, men også svette, tårer, UMM (Udifferensiert Menneskelig Materie), for ikke å si gale kuer og drukningsdøden i Middelhavet. Og som han selv skrev: ‘I fortiden stod mennesket i første rekke, i fremtiden må maskinen gjøre det’. Med andre vil [sic!] mennesket bli skiftet ut med maskiner (roboter, elektronikk, datamaskiner, tall, statistikk). Fra en filmkjenners synsvinkel er Global erstatisme Metropolis + Modern Times + Soylent Green.
(Camus, 2023, s. 58)
Som Øyvind Eikrem skriver i forordet (han er også oversetteren), er Renaud Camus god til å skrive og av og til ganske vittig. Man kan nesten føle at man blir smartere av å lese, for dette er fine og intellektuelle saker og klart nok basert på kunnskap.
Nasjoner som har bygget velstående og velordnede sivilisasjoner, og som gjennom århundrer har arbeidet mot dette målet, blir redusert til rettighetsbuffeter for parasitter som ikke har tatt seg bryet med å anstrenge seg, eller ikke hatt vilje, hjerne, mot eller tålmodighet til å ta skjebnen i egne hender.
(Camus, 2023, s. 56)
Sitatet viser hvordan temaet for utgivelsen kanskje kan oppsummeres, og forfatteren er heldigvis ganske direkte, selv om han også har noen formuleringer jeg syns er litt rare og vel ‘inkluderende’.
Erstatismen
Foreløpig ser det ut til at den intellektuelle forfatteren, i likhet med de fleste andre mennesker, ikke har lest Jon Giske sin definisjon av hva Staten er, men Renaud Camus har noen interessante observasjoner om den franske revolusjon, ‘småborgerlige’ og et ideal om å rive ned alle distinksjoner og definisjoner.
Alle ting skal, etter den globalistiske ideologien, være ‘like’ og dermed kunne skiftes ut, ersattes, med tilfeldig valgte andre ting. Dette settes av Camus i sammenheng med juss og politikk og Statsborgerskap, men så vidt jeg har har lagt merke til nevner han ikke Staten så direkte som man burde.
Hva er egentlig poenget med å avskaffe naturgitte, selvsagte begreper som kjønn og rase, og nasjonalitet, hvis det ikke er meningen å oppnå kontroll? Og hvordan kan man oppnå kontroll uten autoritet, altså kunstig autoritet (ellers var den jo naturlig)?
Han snakker om davokrati, ikke en skrivefeil men et ord som refererer til makten i Davos. Der har eliten funnet ut at man kan styre direkte, uten å gå veien om såkalt demokrati i Staten, forklarer Renaud Camus.
En interessant formulering oppsummerer at alt som ‘politisk ukorrekte’ mennesker poengterer, blir stemplet som ‘kriminelt’ — ikke med henvisning til noe konkret galt ved det de sier men fordi anti-globalister selv er kriminelle ‘for sånn må det bare være’. I det nye, legalistiske samfunnet, det forfatteren kaller et småborgerlig samfunn, gjelder oppfatningen at det rett og slett er uakseptabelt å ha et syn som støtter det naturgitte.
En viss Pierre Bordieu, fortelles det om i boken, hadde store problemer med at elever i Statens skole, som alle mottar den samme undervisningen i samme klasserom, uansett har forskjellig læreevne.
Mennesker er som kjent ikke laget av globalistene. Og mennesker er forskjellige. Men Statsborgerskap er laget av globalistene.
Istedenfor å forholde seg til menneskene med deres individuelle kvaliteter, krever globalistene absolutt (og litt hysterisk) at kun Statsborgerskap skal ses på. Og alle Statsborgerskap er like. Der fins ihvertfall ikke Statsborgerskap av forskjellig type som for eksempel ‘kortvokste’ eller ‘rødhårete’. Og kjønn er, som mange har lagt merke til de seneste par årene, noe globalistene også insisterer på at kun er et spørsmål om hva Staten har skrevet inn i Passet.
Boken fra Legatum Publishing kan godt anbefales til tenkende mennesker som ønsker å se intellektuelle artikuleringer om hva det er som har skjedd i Vesten disse seneste tiårene. Den er til salgs, kanskje litt motvillig, hos Norli og antagelig andre bokbutikker, og den fins også til utlån, antagelig minst like motvillig, hos Statens (såkalt) offentlige bibliotek (for Statsborgere). Boken Dere skal ikke erstatte oss! kan dessuten kjøpes direkte fra forlaget her:
Hvis finanseliten i Davos ønsker å kontrollere menneskeheten ved å definere ‘småborgerligheten’ som selve verden, og de får støtte fra venstreorienterte som ikke tåler idéen om forskjell mellom étt individ og et annet, og mellom én gruppe og en annen, kan det (som alltid!) passe å også anbefale The Evolutionary Psychology Behind Politics, en bok som foreslår hvor den psykologien kan komme fra, som ikke tåler ulikhet i resultat.
Legg igjen en kommentar