Du har rett, så klart: takknemlighet er verdifullt! Meningen akkurat her gjelder ikke generelt men angår noe spesifikt. Du fins, sier man kanskje, på grunn av 100 000 år med forfedre som har slitt og kjempet hardt for å overleve og å føre arten og slekten videre.
Blandt forfedrene til mennesker som lever idag, fins fantastiske eksempler på gode og moralske mennesker som har gjort en bragd, igjen og igjen, i tider som kanskje var tøffere enn det de fleste som lever idag kan forestille seg. Og noen av forfedrene var forresten garantert amoralske tøysekopper som kanskje har overlevd til tross for sine egenskaper, mer enn takket være hva de var gjort av.
Men den kampen for tilværelsen, for å si det på den måten, som forfedrene gjennom tusener av år har kjempet, var knapt noen filosofisk avgjørelse eller basert på noe de hadde lest i en bok. Nei, overlevelsen er et instinkt, noe som ligger på et grunnleggende nivå for mennesker og fugler og fisker og insekter og så videre. Det er ikke et valg tilsvarende hvordan enkelte ideologer ofte prater om at mennesker er ansvarlig for sine egne valg, som om livet var frakoblet den som lever det, og at valg er noe som gjøres med en stor distanse og basert på kald logikk og utregninger.
De som kom før deg gjorde deg ikke noen overveid tjeneste som du senere må møte ved å være bevisst tenkende rundt det. Livet og naturen og biologien er ikke noe som helt foregår på et sånt plan. Fisker skriver ikke bøker, og deltar ikke i debattforeninger.
Men hvis du har lyst til å være bevisst, kan du nok hente masse fint og verdifullt for deg selv og ditt perspektiv, fra å anerkjenne og å tenke på at du står i en sammenheng.
De gamle og fortidlige generasjonene, imidlertid, er borte, støv… De lever i genene dine og i hva du er som artsmedlem. De lever ikke på biblioteket. Sånn har vi mer til felles med de andre artene i naturen, enn hva vi kanskje liker. Det kan være noe å huske på.
Legg igjen en kommentar