{"id":242,"date":"2026-03-21T20:19:29","date_gmt":"2026-03-21T19:19:29","guid":{"rendered":"https:\/\/hverdagsfilosofen.com\/blogg\/?p=242"},"modified":"2026-03-21T20:21:02","modified_gmt":"2026-03-21T19:21:02","slug":"frihetsmiljo-og-sterke-og-vakre-kvinner-en-gitt-kombinasjon-men-paradoksalt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/hverdagsfilosofen.com\/blogg\/2026\/03\/21\/frihetsmiljo-og-sterke-og-vakre-kvinner-en-gitt-kombinasjon-men-paradoksalt\/","title":{"rendered":"Frihetsmilj\u00f8 og Sterke (og vakre!) kvinner — en gitt kombinasjon men paradoksalt"},"content":{"rendered":"\n

Samfunnsdebatten handler vel typisk om konflikter, urettferdighet, uenighet. Men n\u00e5 i 2026 kan skalaen oppleves som st\u00f8rre<\/em> enn i det som ble formidlet via tradisjonelle media. Redaksjonene er jo idag utsatt for ihvertfall litt konkurranse fra milj\u00f8er som — uten offisielle titler — bruker Internett og bare g\u00e5r igang.<\/p>\n\n\n\n

For noen av de som har tid til r\u00e5dighet og er nysgjerrig p\u00e5 samunnsutvikling, fins podcaster og sosiale media. Overnasjonale avtaler og udemokratiske ordninger er det — teoretisk — n\u00e5 om dagen mulig \u00e5 f\u00e5 en rikere og bredere informasjon om, sammenlignet med det som gjaldt p\u00e5 \u00e5ttitallet og noen av ti\u00e5rene rundt der.<\/p>\n\n\n\n

Ja, utfordringer mot individets \u00f8konomi, trygghet og andre rettigheter, oppleves selvsagt av endel kvinner. Ikke bare av menn. Og noe av de utfordringene virker provoserende. Herfra, med utgangspunkt i den f\u00f8lelsen av \u00e5 ha blitt trakket p\u00e5 av autoriteter, kan man g\u00e5 i to ulike retninger.<\/p>\n\n\n\n

Frustrasjon og ut\u00e5lmodighet<\/h2>\n\n\n\n

Den ene retningen handler om \u00e5 rett og slett fjerne<\/em> sider og aspekter ved den sosiale hverdagen, som det er alternative media som for det meste har v\u00e6rt opptatt av \u00e5 prate om. Det \u00e5 designe virkeligheten betyr p\u00e5 en m\u00e5te \u00e5 sette seg som han ‘arkitekten’ i filmen The Matrix<\/em>, eller \u00e5 v\u00e6re ‘forfatteren’. P\u00e5 engelsk heter forfatteren ‘author’. Da kan vi fort tenke p\u00e5 ordet ‘authority’ — noe som blir relevant om et par avsnitt her n\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Husk at ikke alt som er utfordrende i livet, er en konspirasjon<\/em> (skjult agenda).<\/p>\n\n\n\n

Den andre retningen man kan g\u00e5 i, er \u00e5 mer observant fjerne kun konspirasjoner og effekten av de, for \u00e5 komme tilbake til det mange kaller naturlige, normale samfunnsforhold. \u00c5 fjerne konspirasjoner<\/em>, er noe annet enn \u00e5 fjerne alt man selv opplever som negativt. Du vil fremdeles v\u00e6re utsatt for idioter og d\u00e5rlig v\u00e6r. Verden er ikke perfekt.<\/p>\n\n\n\n

Relasjonen mellom kj\u00f8nnene kommer beklageligvis da av og til inn p\u00e5 den m\u00e5ten at en kvinne — eller en mannlig Feminist — konkluderer at historien har vist oss at mennene som den ledende part i samfunnet ikke har gitt et godt resultat, og at det derfor er p\u00e5 tide \u00e5 gi kvinnene en sjanse…<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Kvinne sitter ved treplanke tilvirket av menn.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

En s\u00e5nn m\u00e5te \u00e5 tenke p\u00e5 er sikkert ganske naturlig. Men, som vi skal komme inn p\u00e5 her ganske snart, en viss veldig observant motargumentering kommer av og til. Og s\u00e5 har vi ogs\u00e5 at en mer generell betraktning kan h\u00f8res fra forskjellige reflekterte mennesker, veldig relevant og som tyder p\u00e5 at konklusjonen om \u00e5 la kvinnene pr\u00f8ve seg…, ikke bare er basert p\u00e5 un\u00f8yaktighet men i selvbestemmelsemilj\u00f8et m\u00e5<\/em> v\u00e6re en selvmotsigelse.<\/p>\n\n\n\n

La oss hverdagsfilosofere<\/h2>\n\n\n\n

For det f\u00f8rste, da, er det helt \u00e5penbart at ‘menn’ ikke er en enhetlig gruppe som gjennom historien har sittet sammen p\u00e5 tronen… De fleste menn har, alltid, v\u00e6rt ‘droner’ som l\u00e6rer seg hvilke regler og forventninger og oppgaver som gjelder, og reiser p\u00e5 jobb for \u00e5 slite innenfor en eller annen sammenheng, om det var for \u00e5 sanke r\u00f8tter og b\u00e6r, jakte p\u00e5 bison, h\u00f8ste hvete, d\u00f8 i Normandie, skru sammen Ford Model T, eller jobbe p\u00e5 kontor.<\/p>\n\n\n\n

Det er en klisje, men det er greit \u00e5 ta frem eksemplene menn som har jobbet i gruver, p\u00e5 havet, v\u00e6rt i krig, eller st\u00e5tt i andre oppgaver som har handlet om \u00e5 tjene<\/em> — ikke om \u00e5 herske, kanskje annet enn \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 herske over utfordringen i seg selv, for \u00e5 oppfylle den biologiske rollen som ansvarlig for utf\u00f8relse av tungt og farlig arbeid. Ingen sier at kvinner gjennom historien har ligget p\u00e5 den sjeselongen spist druer… Men det er da ogs\u00e5 en annen historie akkurat n\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Som onkel Ben sier, ‘med stor makt, kommer stort ansvar.’ Hvis en sabeltanntiger angriper familien Flintstone, er det av praktiske \u00e5rsaker at mannen ber om arbeidsforhold for \u00e5 kunne konsentrere seg om oppgaven. Av alternativene som fins i familien, n\u00e5r det gjelder hvem som burde st\u00e5 fremst i forsvaret, er det typisk ikke den gravide kvinnen som er det mest naturlige valget. Det er mannens jobb \u00e5 ta opp spydet.<\/p>\n\n\n\n

Hvis Fred sier at Wilma akkurat n\u00e5 m\u00e5 v\u00e6re stille og g\u00e5 litt tilbake, oppfatter Wilma kanskje f\u00f8rst og fremst ‘herskermakten’ (hvis hun er j\u00e6vla selvsentrert og mangler evnen til sirkumspeksjon). Men der og da er det antagelig s\u00e5nn at enten f\u00e5r Fred arbeidsvilk\u00e5r, eller s\u00e5 f\u00e5r sabeltanntigeren hele familien Flintsone til middag…<\/p>\n\n\n\n

Vi har alle v\u00e5rt subjektive perspektiv p\u00e5 situasjonen vi er i. Og det subjektive er ofte forvrengt. Det er et morsomt og kjent begrep, at n\u00e5r flere skal gjenfortelle hva som skjedde i en gitt situasjon der alle var tilstede, kan versjonene av gjenfortellingen v\u00e6re ganske forskjellige…<\/p>\n\n\n\n

Hvis vi hadde satt oss i tidsmaskinen og opps\u00f8kt forskjellige menn gjennom historien, hadde mange av de neppe rapportert at, ja, de opplevde seg som en gud p\u00e5 jorden<\/em>. Den brutale og harde tilv\u00e6relsen mange menn har f\u00f8rt, illustrerer at den herskerrollen som oppfattes av endel kvinner, og myke menn, at hele den mannlige halvdelen av befoolkningen har hatt, ikke er noe tilfeldig eller intellektuelt p\u00e5funn ‘vi har pr\u00f8vd lenge nok’ — men en direkte f\u00f8lge av at i en gitt situasjon sto mannen imellom sabetanntigeren og mannens kone og barn.<\/p>\n\n\n\n

Utanstokks<\/em>, sa de i vikingtiden, var mannens domene, og innanstokks<\/em>, innenfor d\u00f8rstokken, var kvinnens. Det er mannens jobb, p\u00e5 grunn av biologi, \u00e5 v\u00e6re bufferen mot den fysisk harde verden, og \u00e5 skape trygge betingelser, ly mot v\u00e6r og vind og mot ville dyr. S\u00e5 gj\u00f8r kvinnen i neste omgang huset til et hjem.<\/p>\n\n\n\n

Der er praktiske realiteter og \u00e5rsaker bak dette.<\/p>\n\n\n\n

Mannen gj\u00f8r jobben p\u00e5 grunn av ansvar. Og det g\u00e5r ikke an \u00e5 v\u00e6re ansvarlig for noe man ikke kan kontrollere.<\/p>\n\n\n\n

Paradokset<\/h2>\n\n\n\n

Skal vi gi kvinnene ‘sin tur’ til \u00e5 ta ansvar for noe de faktisk ikke kan<\/em> kontrollere, kommer vi til paradokset. Det er nemlig kun mulig \u00e5 utnevne kvinner til lederposisjoner i Styrer og p\u00e5 Stortinget, hvis du f\u00f8rst skaper en sosial konstruksjon med overordnet jurisdiksjon<\/em> og autoritet, der de kvinnene i neste omgang kan konskripte og utkommandere menn til \u00e5 forsvare den sosiale konstruksjonen, imot angrep fra andre menn<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

Mange har sett tragikomiske videoer fra Sveariget, ‘verdens mest feministiske samfunn’, der kvinnelige Statens agenter i agenturet Politiet, pr\u00f8ver \u00e5 Arrestere usiviliserte menn fra Tredje Verden, som den samme Staten aktivt — i sin uendelige empati og omsorg — har importert inn til sveafolkets hjemland. Det g\u00e5r, som de videoene p\u00e5 YouTube viser, ikke bra…<\/p>\n\n\n\n

Men selvmotsigelsen i en frihetsbasert Feminisme<\/em> er ikke at det er praktisk urealistisk \u00e5 se vekk fra mannens naturlige ansvar, men er at Feminisme forutsetter<\/em> en autorit\u00e6r struktur — Staten — som kan gi<\/em> kvinnene posisjon, som et juridisk basert privilegium, og ta<\/em> mannens arbeidskraft. Dette er ikke frihet og selvbestemmelse men et ideologisk basert fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skrive om virkeligheten.<\/p>\n\n\n\n

Bedre oversikt<\/h2>\n\n\n\n

Det er antagelig provoserende for fysisk svakere og psykologisk mindre konfronterende kvinner (og menn), at andre sitter med en overordnet kontroll — som i virkeligheten f\u00f8lger av at de andre sitter med et overordnet ansvar, enten de andre vil det eller ikke.<\/p>\n\n\n\n

Men det \u00e5 r\u00f8re alt dette sammen med de ganske f\u00e5 amoralske<\/em> menn som har v\u00e6rt tyranner og despoter, er kun \u00e5 l\u00e5ne ‘forklaring’ p\u00e5 hvorfor ens egen subjektive perspektiv og irritasjon er ‘riktig’. S\u00e5 klart har noen<\/em> s\u00e5kalt psykopatiske menn v\u00e6rt i maktposisjon, og skapt forferdelige betingelser i samfunnet. Men akkurat som at ikke alle menn — der menn som gruppe fysisk har mer makt og dermed mer ansvar — er psykopat, er det heller ikke<\/em> s\u00e5nn at ingen<\/em> kvinner har anti-sosiale holdninger.<\/p>\n\n\n\n

Fra ‘det offentlige liv’ har man godt kjente eksempler p\u00e5 kvinner i lederposisjoner, som blir rapportert \u00e5 v\u00e6re ganske j\u00e6vlige bak lukkede d\u00f8rer. Og man har tydelige eksempler p\u00e5 kvinner som har gjennomf\u00f8rt politikker overfor samfunnet som helhet, som ikke blir feiret i frihetsmilj\u00f8et. Heller ikke av Feminster.<\/p>\n\n\n\n

To dikotomier<\/h2>\n\n\n\n

Innenfor arten kan vi dermed huske p\u00e5 at det er et begrep at maktmennesker fins, s\u00e5nne som kalles diktatorer og psykopater. Det kan v\u00e6re en familiefar, eller familiemor, en religi\u00f8s leder, eller ledere i politiske sammenhenger. Og p\u00e5 andre siden har vi normale mennesker, selvsagt med mer eller mindre<\/em> talent og dyktighet til \u00e5 h\u00e5ndtere livet og det sosiale. Ved siden av de to kj\u00f8nnene fins alts\u00e5 det skillet som er godt kjent — en klisje, selv om det ikke n\u00f8dvendigvis er et enkelt og skarpt skille — mellom normale mennesker og ‘psykopater’.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
J\u00f8rgen Hattemaker og hans arbeidskamerat.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Ikke alle som i visse sammenhenger har en naturgitt makt overfor deg — p\u00e5 grunn av et ansvar som er deres<\/em> og ikke ditt<\/em> — er en sadistisk despot. Noen ganger har et visst individ rollen som l\u00e6rer, og andre er da elev. Det er ikke ‘rettferd’ \u00e5 la nybegynneren instruere de som er ekspert p\u00e5 temaet man snakker om i den gitte situasjonen.<\/p>\n\n\n\n

Istedenfor \u00e5 falle tilbake p\u00e5 det mest \u00e5penbare skillet mellom kvinner og menn, kan l\u00f8sningen p\u00e5 noen av de verste sosiale situasjonen v\u00e6re \u00e5 se p\u00e5 temaet psykopati, om det kommer opp innenfor det ene eller andre kj\u00f8nnet. \u00c5 pr\u00f8ve \u00e5 tvinge gjennom en l\u00f8sning man selv har sett for seg, subjektivt, det gir n\u00f8dvendigvis en ideologisk basert struktur og en sosial konstruksjon den skal gjelde innenfor. Hvis man \u00f8nsker \u00e5 faktisk implementere den ideologien man har da, er l\u00f8sningen: autorit\u00e6r tvang og ufrihet.<\/p>\n\n\n\n

Relevant lesning<\/h2>\n\n\n\n