Noen har tid og motivasjon til å se nærmere etter på hva de har rundt seg, enten det er fysiske ting som for eksempel hva de egentlig har i klesskapet, de sosiale omgivelsene, juss og avtaler de har inngått, bakgrunnen for religiøse tradisjoner, eller kanskje til og med sider ved det politiske systemet. Velkommen, hvis du er en av disse menneskene som ser seg litt ekstra om!

Veldig få mennesker lever alene på Hardangervidden eller tilsvarende. Det er altså mer vanlig at til og med de som ikke nødvendigvis er en typisk ‘sosial løve’, er en del av det som kalles et samfunn. Et sted, for mange tiår siden nå, skrev noen at det første språket mennesker hadde, ikke var talespråk men tegnspråk. Det var vel en kommentar i forhold til døvespråk og at mange kanskje syns det er litt merkelige saker.

Uansett hvordan man kommuniserer, bruker mennesker en eller annen form for språk. Bier kommuniserer angivelig ved å fremføre noen slags dans for hverandre, kanskje for å formidle hvor man kan finne masse god honning. Mennesker bruker også kroppsspråk, og angivelig er kanskje så mye som 95 % av kommunikasjon ikke-verbal. Det vil si at det meste av kommunikasjonen er sånt som gestikulering, stemmebruk, ansiktsmimikk og så videre.

Men når det kommer til selve det verbale, som man sier, altså ord og setninger, kan man formidle ganske komplekse idéer. Og når ting blir komplekse, kompliserte, da får man også flere muligheter for misforståelser, til og med risikoen for å bli bevisst villedet. De fleste misforståelser er kanskje hendelige uhell, rett og slett ved at ord og snakkemåter ikke alltid er så bevisst ment, og heller ikke alltid blir oppfattet på en veldig gjennomtenkt måte.

Alle som har lest en tegneserie med Asterix og Obelix, har da kommet over et slags begrep om stammesamfunnet. Historien i den tegneserien begynner visst omkring år 76 før Kristus. Menneskeheten er mye eldre enn det, også, og når vi går ennå lenger tilbake, er det vel mer og mer sånne stammesamfunn som var det vanlige. Jordbruket ble oppfunnet, på et tidspunkt eller uavhengig på flere tidspunkt, og mer kompliserte samfunn fulgte med. Men i utgangspunktet var det mer indianerstammer mange samfunn lignet på. Jakt, fangst og fiske var metodene for å overleve.

Fra livberging til materiell rikdom

Et uttrykk sier at makt korrumperer, og at absolutt makt korrumperer absolutt. Av og til kan man høre en liten vri på dette, nemlig den idéen at makt tiltrekker seg de korrumperbare.

Hvis stammesamfunnet lever litt fra hånd til munn, noen ganger har jaktlykke og andre ganger må gå sulten til sengs, fins altså ikke noen særlig store overskudd av materiell rikdom. Det heter at vi mennesker har godt av å faste, nettopp fordi kroppen fra naturens side er tilpasset å også oppleve perioder med lite eller kanskje ingen mat. Den idéen at man skal spise tre eller fire faste måltider hver dag, er sånn sett relativt ny.

Emil i Lønneberget fikk jo reddet fattigfolket som ble svindlet av Kommodoran, den forferdelige damen, men vi kan godt legge merke til at fattighuset var en avgrenset del av et relativt strukturert samfunn. Lønneberget var ikke akkurat et urbant strøk, men menneskene i Astrid Lindgrens fortellinger om Emil, er ikke stammefolk.

Hvis noen sånn psykopat-aktig grisk type hadde prøvd å spise opp all maten som en stamme hadde å leve på, da ville det individet antagelig ikke slippe unna med det så veldig lenge, før de enten ble utstøtt eller det som verre er. Folk hadde neppe latt seg herse med hvis deres barns og egen sultedød var rett rundt hjørnet, på grunn av at en feit psykopat regelmessig slukte i seg alt som hadde blitt felt på jakt, fanget, fisket eller sanket. Kan jo tenke på Obersten da han oppdaget at Tante Pose hadde spist opp alle kneppkakene! Men når materiell rikdom fins i overflod, da blir situasjonen fort noe annet.

Hvis du kan klare å forvirre, snakke rundt og lure mennesker, med språk, teater og tull og tøys, men la de beholde nok til å ikke sulte eller fryse ihjel, er det mulig du kan klare å vinne det meste av et gitt samfunns materielle rikdommer. Og det kan hende at det ikke engang er begrenset til materiell rikdom, som du kan klare å skaffe deg kontroll over.

Den industrielle revolusjon

Noen av de som har greie på det, forteller at den industrielle revolusjon kan sies å ha begynt i året 1770. Det er riktignok en overforenkling, men det årstallet kan gi en viss orientering i forhold til tidslinjer her nå.

To viktige sider ved den industrielle revolusjon, i denne sammenhengen, er at den skapte nye muligheter for store materielle verdier, og for det andre at mange ble proletarer, altså at de ble ansatt i lønnet arbeid og begynte å motta lønn for sitt strev, fra andre mennesker. Proletarene hadde i mange tilfeller vært vant til å livnære seg selv, nemlig ved dyrking og husdyrhold.

Å være ansatt, betyr å være underordnet i et sosialt system. Man er ikke sin egen herre, og det er langt ifra sikkert at man har oversikt over det potensielt ganske kompliserte sosiale systemet som man lever som en del av.

Ingen går i demonstrasjonstog mot dårlig vær eller dårlig fiske, stort sett. Men i et organisert samfunn der noen opplever at de blir utnyttet og/eller sviktet, kan det etterhvert skje at sånne følelser av misfornøydhet kommer synlig til uttrykk. I Norge forteller historikere om ikke minst de to mennene Hans Nielsen Hauge (1771–1824) og Marcus Thrane (1817–1890), som tidlige lederfigurer for mennesker som opplevde at noe var feil ved selve samfunnsordningen.

Velferdsstaten og Jon Gisle

Ordninger for å hjelpe mennesker i landet som led materiell nød, ble skapt gradvis og trinnvis. To viktige hendelser i den historien, er Første verdenskrig og Andre verdenskrig. Etter 1945 steg Arbeiderpartiet frem og ble veldig betydelig.

Nå er det altså ikke lenger stammesamfunn, som det handler om. Til og med Emil i Lønnebergets form for samfunnsliv begynte jo å bli forbigått når det gjelder kompliserthet, byråkrati og graden av forskjellige slags formelle ordninger. Da kommer det temaet opp som ifølge Jon Gisle, tidligere Dommer og Advokat, handler om noe som relativt få har hatt tid og lyst til å se nærmere på i Norge, nemlig juridisk person.

Hva er egentlig Staten? Er det bare oss alle, det? Er det helt enkelt en måte å gjøre ting på i samfunnet, en måte å samhandle på? Er det kanskje byråkratene? Er det de som er Staten? Gisle skriver at, nei, Staten er ingen av disse. Per definisjon er der absolutt ingen mennesker i Staten. Igjen, dette ifølge den tidligere Dommer og Advokat, fagansvarlig i Store Norske Leksikon.

De fleste i Norge har aldri fått noen ordentlig informasjon om dette. Og de har vel egentlig ikke oppsøkt informasjonen, på eget initiativ, heller.

Da Arbeiderpartiet begynte å fullføre mye av det som idag kalles velferdsstaten, var det altså ikke en idé om at alle i et stammesamfunn skulle få litt reinsdyrkjøtt å grille hvis der hadde vært jaktlykke, og medlemmene satt rundt leirbålet og koste seg. Sånn kan det være helt naturlig for mange mennesker å oppfatte prinsippet bak velferdsstaten, men Gisle presiserer at noe mer er i spill her.

Når man snakker om velferdsstaten, er det altså ikke innenfor sammenhengen av et stammesamfunn men absolutt basert på den juridiske personen Staten som, ifølge leksikon, ikke er noen mennesker. I det hele tatt.

Der er ingen mennesker i Monopol.

At der ikke er mennesker i Monopol, kan være en kraftig tenkemåte for de som ønsker å skjønne hva det egentlig dreier seg om, som ligger i den esken der papirene fra Eidsvoll ligger opbevart.

• Her hentes Grunnloven frem fra skjulestedet – VG Nett

Når familien samler seg rundt brettspillet, kanskje i sommerferien, skjønner man jo at Monopol egentlig kun er ord på papir. Der er ingen mennesker oppi spillesken. Noe lignende er egentlig situasjonen når det gjelder Staten. Men i tillegg er det nødvendig å skjønne hva en juridisk person, altså, er for noe.

Akkurat som reglene i Monopol gjelder innenfor spillet, og kun innenfor spillet, kan Statens regler på et fantastisk vis som kan være utfordrende å få tak på, ikke gjelde utenfor Staten.

Og hva er Staten? Er det menneskene som befinner seg mellom Sverige og Nordsjøen? Er det de som arbeider i byråkratiet? Nei, ifølge Jon Gisle, det er altså ikke det. Og det er heller ikke landjorden mellom Sverige og Nordsjøen. Landet, det geografiske stedet, heter Norge, og det er sosialt sett underlagt Statens autoritet. Men Norge er ikke Staten som sådan.

Det ostindiske kompani

Handelsskip på 1600-tallet, heter det at er bakgrunnen for det systemet som velferdsstaten foregår innenfor idag. Det var Dutch East India Company som ble den første juridiske person, kan man ofte lese. Idéen bak en sånn sosial oppfinnelse, er at handelsmennene ville sikre seg mot å selv bli stående økonomisk ansvarlig hvis store verdier skulle bli borte på havet.

Som med det som kalles Aksjeselskap, idag, kunne handelsmennene, i en sånn ‘worst case scenario’ der skipet altså gikk ned og lasten var tapt, peke på papiret, den sosiale konstruksjonen, og si at det ikke var mennene men East India Company i seg selv som var økonomisk ansvarlig.

Ja, der er heller ingen mennesker i Aksjeselskap. Det er hele poenget med et Aksjeselskap, altså. Det er en juridisk person. Det, Aksjeselskapet, står selv som eier, kjøper og selger.

• juridisk person – Store Norske Leksikon

Men Det ostindiske kompani regnes ikke som ‘en stat’. Hvis man slår opp i en liste over det som kalles grunnlover eller konstitusjoner, kan man finne at USA var den første (1788), og den fra Eidsvoll den andre (1814).

• List of national constitutions – Wikipedia

Staten er en juridisk person som har autoritet, eller man kan også bruke benenvelsen jurisdiksjon, på et landområde, et territorium. For de som er interessert i å pirke litt videre, nemlig i ord som hentes inn fra andre språk, er det vel tydelig nok at ‘Staten’ er et forsøk på å bruke det engelske ‘state’ på en sjargongmessig måte tilsvarende til hvordan man bruker ord fra fagområdet for datateknologi. I virkeligheten betyr ‘state’ rett og slett ’tilstand’.

På fransk er ordet for ’tilstand’ derimot ‘etat’. Det har jo havnet i bruk innenfor Statens organisasjonskart, på en type avdeling der.

Mulige problemer

Hvis absolutt makt korrumperer absolutt, kan man se for seg visse problemer ved en samfunnsform der menneskene mentalt tror de bor oppi en spilleske som noen har laget og derfor også eier og kontrollerer. Kyr får mat og varme og alt de trenger, men de er eiendeler. At man ikke sulter og fryser ihjel, betyr ikke at ingenting foregår i kulissene, som befolkningen kanskje ikke ville likt hvis de virkelig hadde vært informert.

Hvis skjulte aktører sitter plassert i samfunnsordningen, og de er absolutt korrupte mennesker, kan jo situasjonen beskrives som at makten er i hendene på folk som har andre verdisyn enn det befolkningen som helhet sitter med. Det kan tenkes at de som har kommet til å sitte med makten, ikke bryr seg om befolkningens menneskelige interesser. Det kan gjelde fysisk helse, læring og utvikling, familiens fremtid, og den virkelige nasjonens fremtid.

Samefolket er en nasjon. Ordet ‘natio’ er latin, og betyr fødsel, avstamming. Selv om det er umulig å ‘bli medlem av’ en nasjon, altså at man for eksempel ikke kan ‘bli’ samisk, ser man ofte juridiske personer (Staten) omtalt som ‘nasjon’. Det er falskneri.

Raphael Lemkin skapte begrepet ‘folkemord’ (‘genocide’). Det er ikke et mer fancy ord for massemord, men er et ord med en helt egen definisjon. Ordet refererer til figurativt drap på et folk. Dette kan man egentlig si er hva Staten i Norge prøvde å utføre mot samene i Norge. Nei, selvsagt ikke fysisk drepe mennesker, men å ‘drepe’ samisk identitet. Full assimilering inn i den norske nasjon, det var målsettingen. På den måten ville befolkningen på territoriet bli lettere å administrere for Staten. Men idag blir denne politikken ansett som en skamplett i norgeshistorien.

Innenfor Staten, har Staten all makt. Det vil for eksempel si at ‘Norsk Språkråd’, en avdeling i Staten, absolutt kan bestemme hva organisasjonens interne sjargongspråk skal være. Men hvordan nordmenn snakker, utenfor Verv og Stillinger i Staten, det kan selvsagt ikke bestemmes av den avdelingen.

‘Norsk Språkråd’ er internt. Selve navnet er bestemt av Staten, i Staten, for å gjelde innenfor Staten. Men er den avdelingen egentlig norsk? Ja, hva betyr ordet ‘norsk’? Dette står Staten helt fritt til å definere akkurat som den vil, innenfor sin egne, private sammenheng. Og den interne definisjonen trenger langt ifra å følge eller å stemme overens med tradisjon eller normalt folkevett.

Hvis Staten rår over viktige mediekanaler, og internt definerer ord fritt, uten hensyn til hvordan befolkningen oppfatter ord, altså uten hensyn til tradisjon, og uten å prøve å opplyse om at Staten har laget nye definisjoner, er menneskene i landet i risiko for å bli manipulert. Språk kan da skape et falskt inntrykk hos befolkningen, kanskje gjennom tilfeldigheter og tankeløshet, men dette kan jo også utnyttes hvis absolutt korrupte mennesker ønsker å lure de som lever i Norge. Å ta kontroll over språket, er ikke en liten ting. Med det utgangspunktet, kan man få kontroll på mentalt og fysisk vis, og i verste fall skape en kult-lignende situasjon.

Det kan være nyttig å ha i mente at egen uvitenhet ikke betyr at andre mennesker nødvendigvis er vennligsinnet. Kunnskap er makt, heter det. Da er kunnskapsløshet også maktesløshet. Noen ganger kan det gå veldig fint, at andre sitter med all makt over en. Men de som lærer av historien, vet at andre ganger har ting skjedd som man kanskje burde unngå i fremtiden.

– 8. mai 2025

---

(Tegningen er komplett falsk, laget av vår venn ChatGPT; teksten er derimot håndlaget på gamlemåten.)

Har du tid og lyst, kan du donere ti kr til skriverens neste flaske rødvin: VIPPS til 40852623.