{"id":7,"date":"2025-05-08T23:48:16","date_gmt":"2025-05-08T23:48:16","guid":{"rendered":"https:\/\/kyststripen.com\/nasjon\/?page_id=7"},"modified":"2025-05-09T22:19:49","modified_gmt":"2025-05-09T20:19:49","slug":"forside","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/hverdagsfilosofen.com\/nasjon\/","title":{"rendered":""},"content":{"rendered":"\n<div id=\"metaslider-id-11\" style=\"width: 100%;\" class=\"ml-slider-3-109-0 metaslider metaslider-flex metaslider-11 ml-slider has-dots-nav ms-theme-default-base\" role=\"region\" aria-label=\"New Slideshow\" data-height=\"1024\" data-width=\"1024\">\n    <div id=\"metaslider_container_11\">\n        <div id=\"metaslider_11\">\n            <ul class='slides'>\n                <li style=\"display: block; width: 100%;\" class=\"slide-16 ms-image \" aria-roledescription=\"slide\" data-date=\"2025-05-08 23:47:08\" data-filename=\"hvem-er-staten.png\" data-slide-type=\"image\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"1024\" src=\"https:\/\/hverdagsfilosofen.com\/nasjon\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/hvem-er-staten.png\" class=\"slider-11 slide-16 msDefaultImage\" alt=\"\" rel=\"\" title=\"hvem-er-staten\" \/><\/li>\n                <li style=\"display: none; width: 100%;\" class=\"slide-15 ms-image \" aria-roledescription=\"slide\" data-date=\"2025-05-08 23:47:08\" data-filename=\"ChatGPT-Image-May-9-2025-01_20_59-AM.png\" data-slide-type=\"image\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"1024\" src=\"https:\/\/hverdagsfilosofen.com\/nasjon\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/ChatGPT-Image-May-9-2025-01_20_59-AM.png\" class=\"slider-11 slide-15 msDefaultImage\" alt=\"\" rel=\"\" title=\"ChatGPT Image May 9, 2025, 01_20_59 AM\" srcset=\"https:\/\/hverdagsfilosofen.com\/nasjon\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/ChatGPT-Image-May-9-2025-01_20_59-AM.png 1024w, https:\/\/hverdagsfilosofen.com\/nasjon\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/ChatGPT-Image-May-9-2025-01_20_59-AM-300x300.png 300w, https:\/\/hverdagsfilosofen.com\/nasjon\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/ChatGPT-Image-May-9-2025-01_20_59-AM-150x150.png 150w, https:\/\/hverdagsfilosofen.com\/nasjon\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/ChatGPT-Image-May-9-2025-01_20_59-AM-768x768.png 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><\/li>\n            <\/ul>\n        <\/div>\n        \n    <\/div>\n<\/div>\n\n\n\n<div style=\"height:10px\" aria-hidden=\"true\" class=\"wp-block-spacer\"><\/div>\n\n\n\n<p class=\"has-large-font-size\" style=\"font-style:normal;font-weight:700;line-height:1.7\">Noen har tid og motivasjon til \u00e5 se n\u00e6rmere etter p\u00e5 hva de har rundt seg, enten det er fysiske ting som for eksempel hva de egentlig har i klesskapet, de sosiale omgivelsene, juss og avtaler de har inng\u00e5tt, bakgrunnen for religi\u00f8se tradisjoner, eller kanskje til og med sider ved det politiske systemet. Velkommen, hvis du er en av disse menneskene som ser seg litt ekstra om!<\/p>\n\n\n\n<p class=\"has-large-font-size\" style=\"line-height:1.7\">Veldig f\u00e5 mennesker lever alene p\u00e5 Hardangervidden eller tilsvarende. Det er alts\u00e5 mer vanlig at til og med de som ikke n\u00f8dvendigvis er en typisk &#8216;sosial l\u00f8ve&#8217;, er en del av det som kalles et samfunn. Et sted, for mange ti\u00e5r siden n\u00e5, skrev noen at det f\u00f8rste spr\u00e5ket mennesker hadde, ikke var talespr\u00e5k men tegnspr\u00e5k. Det var vel en kommentar i forhold til d\u00f8vespr\u00e5k og at mange kanskje syns det er litt merkelige saker.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"has-large-font-size\" style=\"line-height:1.7\">Uansett hvordan man kommuniserer, bruker mennesker en eller annen form for spr\u00e5k. Bier kommuniserer angivelig ved \u00e5 fremf\u00f8re noen slags dans for hverandre, kanskje for \u00e5 formidle hvor man kan finne masse god honning. Mennesker bruker ogs\u00e5 kroppsspr\u00e5k, og angivelig er kanskje s\u00e5 mye som 95 % av kommunikasjon ikke-verbal. Det vil si at det meste av kommunikasjonen er s\u00e5nt som gestikulering, stemmebruk, ansiktsmimikk og s\u00e5 videre.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"has-large-font-size\" style=\"line-height:1.7\">Men n\u00e5r det kommer til selve det verbale, som man sier, alts\u00e5 ord og setninger, kan man formidle ganske komplekse id\u00e9er. Og n\u00e5r ting blir komplekse, kompliserte, da f\u00e5r man ogs\u00e5 flere muligheter for misforst\u00e5elser, til og med risikoen for \u00e5 bli bevisst villedet. De fleste misforst\u00e5elser er kanskje hendelige uhell, rett og slett ved at ord og snakkem\u00e5ter ikke alltid er s\u00e5 bevisst ment, og heller ikke alltid blir oppfattet p\u00e5 en veldig gjennomtenkt m\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"has-large-font-size\" style=\"line-height:1.7\">Alle som har lest en tegneserie med Asterix og Obelix, har da kommet over et slags begrep om stammesamfunnet. Historien i den tegneserien begynner visst omkring \u00e5r 76 f\u00f8r Kristus. Menneskeheten er mye eldre enn det, ogs\u00e5, og n\u00e5r vi g\u00e5r enn\u00e5 lenger tilbake, er det vel mer og mer s\u00e5nne stammesamfunn som var det vanlige. Jordbruket ble oppfunnet, p\u00e5 et tidspunkt eller uavhengig p\u00e5 flere tidspunkt, og mer kompliserte samfunn fulgte med. Men i utgangspunktet var det mer indianerstammer mange samfunn lignet p\u00e5. Jakt, fangst og fiske var metodene for \u00e5 overleve.<\/p>\n\n\n\n<div style=\"height:10px\" aria-hidden=\"true\" class=\"wp-block-spacer\"><\/div>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"682\" src=\"https:\/\/kyststripen.com\/nasjon\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/crafter-1840247_1280-1024x682.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-27\" srcset=\"https:\/\/hverdagsfilosofen.com\/nasjon\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/crafter-1840247_1280-1024x682.jpg 1024w, https:\/\/hverdagsfilosofen.com\/nasjon\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/crafter-1840247_1280-300x200.jpg 300w, https:\/\/hverdagsfilosofen.com\/nasjon\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/crafter-1840247_1280-768x512.jpg 768w, https:\/\/hverdagsfilosofen.com\/nasjon\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/crafter-1840247_1280.jpg 1280w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<div style=\"height:10px\" aria-hidden=\"true\" class=\"wp-block-spacer\"><\/div>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\" style=\"font-style:normal;font-weight:500\">Fra livberging til materiell rikdom<\/h2>\n\n\n\n<p style=\"line-height:1.7\">Et uttrykk sier at makt korrumperer, og at absolutt makt korrumperer absolutt. Av og til kan man h\u00f8re en liten vri p\u00e5 dette, nemlig den id\u00e9en at makt tiltrekker seg de korrumperbare.<\/p>\n\n\n\n<p style=\"line-height:1.7\">Hvis stammesamfunnet lever litt fra h\u00e5nd til munn, noen ganger har jaktlykke og andre ganger m\u00e5 g\u00e5 sulten til sengs, fins alts\u00e5 ikke noen s\u00e6rlig store overskudd av materiell rikdom. Det heter at vi mennesker har godt av \u00e5 faste, nettopp fordi kroppen fra naturens side er tilpasset \u00e5 ogs\u00e5 oppleve perioder med lite eller kanskje ingen mat. Den id\u00e9en at man skal spise tre eller fire faste m\u00e5ltider hver dag, er s\u00e5nn sett relativt ny.<\/p>\n\n\n\n<p style=\"line-height:1.7\">Emil i L\u00f8nneberget fikk jo reddet fattigfolket som ble svindlet av Kommodoran, den forferdelige damen, men vi kan godt legge merke til at fattighuset var en avgrenset del av et relativt strukturert samfunn. L\u00f8nneberget var ikke akkurat et urbant str\u00f8k, men menneskene i Astrid Lindgrens fortellinger om Emil, er ikke stammefolk.<\/p>\n\n\n\n<p style=\"line-height:1.7\">Hvis noen s\u00e5nn psykopat-aktig grisk type hadde pr\u00f8vd \u00e5 spise opp all maten som en stamme hadde \u00e5 leve p\u00e5, da ville det individet antagelig ikke slippe unna med det s\u00e5 veldig lenge, f\u00f8r de enten ble utst\u00f8tt eller det som verre er. Folk hadde neppe latt seg herse med hvis deres barns og egen sulted\u00f8d var rett rundt hj\u00f8rnet, p\u00e5 grunn av at en feit psykopat regelmessig slukte i seg alt som hadde blitt felt p\u00e5 jakt, fanget, fisket eller sanket. Kan jo tenke p\u00e5 Obersten da han oppdaget at Tante Pose hadde spist opp alle kneppkakene! Men n\u00e5r materiell rikdom fins i overflod, da blir situasjonen fort noe annet.<\/p>\n\n\n\n<div style=\"height:10px\" aria-hidden=\"true\" class=\"wp-block-spacer\"><\/div>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"682\" height=\"1024\" src=\"https:\/\/kyststripen.com\/nasjon\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/christmas-balls-8449616_1280-682x1024.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-40\" srcset=\"https:\/\/hverdagsfilosofen.com\/nasjon\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/christmas-balls-8449616_1280-682x1024.jpg 682w, https:\/\/hverdagsfilosofen.com\/nasjon\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/christmas-balls-8449616_1280-200x300.jpg 200w, https:\/\/hverdagsfilosofen.com\/nasjon\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/christmas-balls-8449616_1280-768x1152.jpg 768w, https:\/\/hverdagsfilosofen.com\/nasjon\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/christmas-balls-8449616_1280.jpg 853w\" sizes=\"auto, (max-width: 682px) 100vw, 682px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<div style=\"height:10px\" aria-hidden=\"true\" class=\"wp-block-spacer\"><\/div>\n\n\n\n<p style=\"line-height:1.7\">Hvis du kan klare \u00e5 forvirre, snakke rundt og lure mennesker, med spr\u00e5k, teater og tull og t\u00f8ys, men la de beholde nok til \u00e5 ikke sulte eller fryse ihjel, er det mulig du kan klare \u00e5 vinne det meste av et gitt samfunns materielle rikdommer. Og det kan hende at det ikke engang er begrenset til materiell rikdom, som du kan klare \u00e5 skaffe deg kontroll over.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\" style=\"font-style:normal;font-weight:500\">Den industrielle revolusjon<\/h2>\n\n\n\n<p style=\"line-height:1.7\">Noen av de som har greie p\u00e5 det, forteller at den industrielle revolusjon kan sies \u00e5 ha begynt i \u00e5ret 1770. Det er riktignok en overforenkling, men det \u00e5rstallet kan gi en viss orientering i forhold til tidslinjer her n\u00e5.<\/p>\n\n\n\n<p style=\"line-height:1.7\">To viktige sider ved den industrielle revolusjon, i denne sammenhengen, er at den skapte nye muligheter for store materielle verdier, og for det andre at mange ble <em>proletarer<\/em>, alts\u00e5 at de ble ansatt i l\u00f8nnet arbeid og begynte \u00e5 motta l\u00f8nn for sitt strev, fra andre mennesker. Proletarene hadde i mange tilfeller v\u00e6rt vant til \u00e5 livn\u00e6re seg <em>selv<\/em>, nemlig ved dyrking og husdyrhold.<\/p>\n\n\n\n<p style=\"line-height:1.7\">\u00c5 v\u00e6re ansatt, betyr \u00e5 v\u00e6re underordnet i et sosialt system. Man er ikke sin egen herre, og det er langt ifra sikkert at man har oversikt over det potensielt ganske kompliserte sosiale systemet som man lever som en del av.<\/p>\n\n\n\n<p style=\"line-height:1.7\">Ingen g\u00e5r i demonstrasjonstog mot d\u00e5rlig v\u00e6r eller d\u00e5rlig fiske, stort sett. Men i et organisert samfunn der noen opplever at de blir utnyttet og\/eller sviktet, kan det etterhvert skje at s\u00e5nne f\u00f8lelser av misforn\u00f8ydhet kommer synlig til uttrykk. I Norge forteller historikere om ikke minst de to mennene Hans Nielsen Hauge (1771\u20131824) og Marcus Thrane (1817\u20131890), som tidlige lederfigurer for mennesker som opplevde at noe var feil ved selve samfunnsordningen.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\" style=\"font-style:normal;font-weight:500\">Velferdsstaten og Jon Gisle<\/h2>\n\n\n\n<p style=\"line-height:1.7\">Ordninger for \u00e5 hjelpe mennesker i landet som led materiell n\u00f8d, ble skapt gradvis og trinnvis. To viktige hendelser i den historien, er F\u00f8rste verdenskrig og Andre verdenskrig. Etter 1945 steg Arbeiderpartiet frem og ble veldig betydelig.<\/p>\n\n\n\n<p style=\"line-height:1.7\">N\u00e5 er det alts\u00e5 ikke lenger stammesamfunn, som det handler om. Til og med Emil i L\u00f8nnebergets form for samfunnsliv begynte jo \u00e5 bli forbig\u00e5tt n\u00e5r det gjelder kompliserthet, byr\u00e5krati og graden av forskjellige slags formelle ordninger. Da kommer det temaet opp som if\u00f8lge Jon Gisle, tidligere Dommer og Advokat, handler om noe som relativt f\u00e5 har hatt tid og lyst til \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 i Norge, nemlig <em>juridisk person<\/em>.<\/p>\n\n\n\n<p style=\"line-height:1.7\">Hva er egentlig Staten? Er det bare oss alle, det? Er det helt enkelt en m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re ting p\u00e5 i samfunnet, en m\u00e5te \u00e5 samhandle p\u00e5? Er det kanskje byr\u00e5kratene? Er det de som er Staten? Gisle skriver at, nei, Staten er ingen av disse. Per definisjon er der absolutt <em>ingen mennesker<\/em> i Staten. Igjen, dette if\u00f8lge den tidligere Dommer og Advokat, fagansvarlig i Store Norske Leksikon.<\/p>\n\n\n\n<p style=\"line-height:1.7\">De fleste i Norge har aldri f\u00e5tt noen ordentlig informasjon om dette. Og de har vel egentlig ikke opps\u00f8kt informasjonen, p\u00e5 eget initiativ, heller.<\/p>\n\n\n\n<div style=\"height:10px\" aria-hidden=\"true\" class=\"wp-block-spacer\"><\/div>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"686\" src=\"https:\/\/kyststripen.com\/nasjon\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/firework-1496130_1280-1024x686.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-58\" srcset=\"https:\/\/hverdagsfilosofen.com\/nasjon\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/firework-1496130_1280-1024x686.jpg 1024w, https:\/\/hverdagsfilosofen.com\/nasjon\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/firework-1496130_1280-300x201.jpg 300w, https:\/\/hverdagsfilosofen.com\/nasjon\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/firework-1496130_1280-768x514.jpg 768w, https:\/\/hverdagsfilosofen.com\/nasjon\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/firework-1496130_1280.jpg 1280w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<div style=\"height:10px\" aria-hidden=\"true\" class=\"wp-block-spacer\"><\/div>\n\n\n\n<p style=\"line-height:1.7\">Da Arbeiderpartiet begynte \u00e5 fullf\u00f8re mye av det som idag kalles velferdsstaten, var det alts\u00e5 ikke en id\u00e9 om at alle i et stammesamfunn skulle f\u00e5 litt reinsdyrkj\u00f8tt \u00e5 grille hvis der hadde v\u00e6rt jaktlykke, og medlemmene satt rundt leirb\u00e5let og koste seg. S\u00e5nn kan det v\u00e6re helt naturlig for mange mennesker \u00e5 oppfatte prinsippet bak velferdsstaten, men Gisle presiserer at noe mer er i spill her.<\/p>\n\n\n\n<p style=\"line-height:1.7\">N\u00e5r man snakker om velferdsstaten, er det alts\u00e5 ikke innenfor sammenhengen av et stammesamfunn men absolutt basert p\u00e5 den juridiske personen Staten som, if\u00f8lge leksikon, ikke er noen mennesker. I det hele tatt.<\/p>\n\n\n\n<p style=\"line-height:1.7\">Der er ingen mennesker i Monopol.<\/p>\n\n\n\n<p style=\"line-height:1.7\">At der ikke er mennesker i Monopol, kan v\u00e6re en kraftig tenkem\u00e5te for de som \u00f8nsker \u00e5 skj\u00f8nne hva det egentlig dreier seg om, som ligger i den esken der papirene fra Eidsvoll ligger opbevart.<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><a href=\"https:\/\/www.vg.no\/rampelys\/i\/AoBGj\/her-hentes-grunnloven-frem-fra-skjulestedet\">Her hentes Grunnloven frem fra skjulestedet<\/a> \u2013 VG Nett<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p style=\"line-height:1.7\">N\u00e5r familien samler seg rundt brettspillet, kanskje i sommerferien, skj\u00f8nner man jo at Monopol egentlig kun er ord p\u00e5 papir. Der er ingen mennesker <em>oppi spillesken<\/em>. Noe lignende er egentlig situasjonen n\u00e5r det gjelder Staten. Men i tillegg er det n\u00f8dvendig \u00e5 skj\u00f8nne hva en juridisk person, alts\u00e5, er for noe.<\/p>\n\n\n\n<p style=\"line-height:1.7\">Akkurat som reglene i Monopol gjelder innenfor spillet, og kun innenfor spillet, kan Statens regler p\u00e5 et fantastisk vis som kan v\u00e6re utfordrende \u00e5 f\u00e5 tak p\u00e5, ikke gjelde utenfor Staten.<\/p>\n\n\n\n<p style=\"line-height:1.7\">Og hva er Staten? Er det menneskene som befinner seg mellom Sverige og Nordsj\u00f8en? Er det de som arbeider i byr\u00e5kratiet? Nei, if\u00f8lge Jon Gisle, det er alts\u00e5 ikke det. Og det er heller ikke landjorden mellom Sverige og Nordsj\u00f8en. Landet, det geografiske stedet, heter Norge, og det er sosialt sett underlagt Statens autoritet. Men Norge er ikke Staten som s\u00e5dan.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\" style=\"font-style:normal;font-weight:500\">Det ostindiske kompani<\/h2>\n\n\n\n<p style=\"line-height:1.7\">Handelsskip p\u00e5 1600-tallet, heter det at er bakgrunnen for det systemet som velferdsstaten foreg\u00e5r innenfor idag. Det var Dutch East India Company som ble den f\u00f8rste juridiske person, kan man ofte lese. Id\u00e9en bak en s\u00e5nn sosial oppfinnelse, er at handelsmennene ville sikre seg mot \u00e5 selv bli st\u00e5ende \u00f8konomisk ansvarlig hvis store verdier skulle bli borte p\u00e5 havet.<\/p>\n\n\n\n<p style=\"line-height:1.7\">Som med det som kalles Aksjeselskap, idag, kunne handelsmennene, i en s\u00e5nn &#8216;worst case scenario&#8217; der skipet alts\u00e5 gikk ned og lasten var tapt, peke p\u00e5 papiret, den sosiale konstruksjonen, og si at det ikke var mennene men East India Company i seg selv som var \u00f8konomisk ansvarlig.<\/p>\n\n\n\n<p style=\"line-height:1.7\">Ja, der er heller ingen mennesker i Aksjeselskap. Det er hele poenget med et Aksjeselskap, alts\u00e5. Det er en juridisk person. Det, Aksjeselskapet, st\u00e5r <em>selv<\/em> som eier, kj\u00f8per og selger.<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><a href=\"https:\/\/snl.no\/juridisk_person\">juridisk person<\/a> \u2013 Store Norske Leksikon<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p style=\"line-height:1.7\">Men Det ostindiske kompani regnes ikke som &#8216;en stat&#8217;. Hvis man sl\u00e5r opp i en liste over det som kalles grunnlover eller konstitusjoner, kan man finne at USA var den f\u00f8rste (1788), og den fra Eidsvoll den andre (1814).<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/List_of_national_constitutions\">List of national constitutions<\/a> \u2013 Wikipedia<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p style=\"line-height:1.7\">Staten er en juridisk person som har autoritet, eller man kan ogs\u00e5 bruke benenvelsen <em>jurisdiksjon<\/em>, p\u00e5 et landomr\u00e5de, et territorium. For de som er interessert i \u00e5 pirke litt videre, nemlig i ord som hentes inn fra andre spr\u00e5k, er det vel tydelig nok at &#8216;Staten&#8217; er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bruke det engelske &#8216;state&#8217; p\u00e5 en sjargongmessig m\u00e5te tilsvarende til hvordan man bruker ord fra fagomr\u00e5det for datateknologi. I virkeligheten betyr &#8216;state&#8217; rett og slett &#8217;tilstand&#8217;.<\/p>\n\n\n\n<p style=\"line-height:1.7\">P\u00e5 fransk er ordet for &#8217;tilstand&#8217; derimot &#8216;etat&#8217;. Det har jo havnet i bruk innenfor Statens organisasjonskart, p\u00e5 en type avdeling der.<\/p>\n\n\n\n<div style=\"height:10px\" aria-hidden=\"true\" class=\"wp-block-spacer\"><\/div>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"682\" height=\"1024\" src=\"https:\/\/kyststripen.com\/nasjon\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/amsterdam-7917858_1280-682x1024.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-71\" srcset=\"https:\/\/hverdagsfilosofen.com\/nasjon\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/amsterdam-7917858_1280-682x1024.jpg 682w, https:\/\/hverdagsfilosofen.com\/nasjon\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/amsterdam-7917858_1280-200x300.jpg 200w, https:\/\/hverdagsfilosofen.com\/nasjon\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/amsterdam-7917858_1280-768x1152.jpg 768w, https:\/\/hverdagsfilosofen.com\/nasjon\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/amsterdam-7917858_1280.jpg 853w\" sizes=\"auto, (max-width: 682px) 100vw, 682px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<div style=\"height:10px\" aria-hidden=\"true\" class=\"wp-block-spacer\"><\/div>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\" style=\"font-style:normal;font-weight:500\">Mulige problemer<\/h2>\n\n\n\n<p style=\"line-height:1.7\">Hvis absolutt makt korrumperer absolutt, kan man se for seg visse problemer ved en samfunnsform der menneskene mentalt tror de bor oppi en spilleske som noen har laget og derfor ogs\u00e5 eier og kontrollerer. Kyr f\u00e5r mat og varme og alt de trenger, men de er eiendeler. At man ikke sulter og fryser ihjel, betyr ikke at ingenting foreg\u00e5r i kulissene, som befolkningen kanskje ikke ville likt hvis de virkelig hadde v\u00e6rt informert.<\/p>\n\n\n\n<p style=\"line-height:1.7\">Hvis skjulte akt\u00f8rer sitter plassert i samfunnsordningen, og de er absolutt korrupte mennesker, kan jo situasjonen beskrives som at makten er i hendene p\u00e5 folk som har andre verdisyn enn det befolkningen som helhet sitter med. Det kan tenkes at de som har kommet til \u00e5 sitte med makten, ikke bryr seg om befolkningens menneskelige interesser. Det kan gjelde fysisk helse, l\u00e6ring og utvikling, familiens fremtid, og den virkelige nasjonens fremtid.<\/p>\n\n\n\n<p style=\"line-height:1.7\">Samefolket er en nasjon. Ordet &#8216;natio&#8217; er latin, og betyr f\u00f8dsel, avstamming. Selv om det er umulig \u00e5 &#8216;bli medlem av&#8217; en nasjon, alts\u00e5 at man for eksempel ikke kan &#8216;bli&#8217; samisk, ser man ofte juridiske personer (Staten) omtalt som &#8216;nasjon&#8217;. Det er falskneri.<\/p>\n\n\n\n<p style=\"line-height:1.7\">Raphael Lemkin skapte begrepet &#8216;folkemord&#8217; (&#8216;genocide&#8217;). Det er ikke et mer fancy ord for massemord, men er et ord med en helt egen definisjon. Ordet refererer til figurativt drap p\u00e5 <em>et folk<\/em>. Dette kan man egentlig si er hva Staten i Norge pr\u00f8vde \u00e5 utf\u00f8re mot samene i Norge. Nei, selvsagt ikke fysisk drepe mennesker, men \u00e5 &#8216;drepe&#8217; samisk identitet. Full assimilering inn i den norske nasjon, det var m\u00e5lsettingen. P\u00e5 den m\u00e5ten ville befolkningen p\u00e5 territoriet bli lettere \u00e5 administrere for Staten. Men idag blir denne politikken ansett som en skamplett i norgeshistorien.<\/p>\n\n\n\n<p style=\"line-height:1.7\">Innenfor Staten, har Staten all makt. Det vil for eksempel si at &#8216;Norsk Spr\u00e5kr\u00e5d&#8217;, en avdeling i Staten, absolutt kan bestemme hva organisasjonens interne sjargongspr\u00e5k skal v\u00e6re. Men hvordan nordmenn snakker, utenfor Verv og Stillinger i Staten, det kan selvsagt ikke bestemmes av den avdelingen. <\/p>\n\n\n\n<p style=\"line-height:1.7\">&#8216;Norsk Spr\u00e5kr\u00e5d&#8217; er internt. Selve navnet er bestemt av Staten, i Staten, for \u00e5 gjelde innenfor Staten. Men er den avdelingen egentlig norsk? Ja, hva betyr ordet &#8216;norsk&#8217;? Dette st\u00e5r Staten helt fritt til \u00e5 definere akkurat som den vil, innenfor sin egne, private sammenheng. Og den interne definisjonen trenger langt ifra \u00e5 f\u00f8lge eller \u00e5 stemme overens med tradisjon eller normalt folkevett.<\/p>\n\n\n\n<p style=\"line-height:1.7\">Hvis Staten r\u00e5r over viktige mediekanaler, og internt definerer ord fritt, uten hensyn til hvordan befolkningen oppfatter ord, alts\u00e5 uten hensyn til tradisjon, og uten \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 opplyse om at Staten har laget nye definisjoner, er menneskene i landet i risiko for \u00e5 bli manipulert. Spr\u00e5k kan da skape et falskt inntrykk hos befolkningen, kanskje gjennom tilfeldigheter og tankel\u00f8shet, men dette kan jo ogs\u00e5 utnyttes hvis absolutt korrupte mennesker \u00f8nsker \u00e5 lure de som lever i Norge. \u00c5 ta kontroll over spr\u00e5ket, er ikke en liten ting. Med det utgangspunktet, kan man f\u00e5 kontroll p\u00e5 mentalt og fysisk vis, og i verste fall skape en kult-lignende situasjon.<\/p>\n\n\n\n<p style=\"line-height:1.7\">Det kan v\u00e6re nyttig \u00e5 ha i mente at egen uvitenhet ikke betyr at andre mennesker n\u00f8dvendigvis er vennligsinnet. Kunnskap er makt, heter det. Da er kunnskapsl\u00f8shet ogs\u00e5 maktesl\u00f8shet. Noen ganger kan det g\u00e5 veldig fint, at andre sitter med all makt over en. Men de som l\u00e6rer av historien, vet at andre ganger har ting skjedd som man kanskje burde unng\u00e5 i fremtiden.<\/p>\n\n\n\n<p style=\"line-height:1.7\">\u2013 8. mai 2025<\/p>\n\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator has-alpha-channel-opacity\"\/>\n\n\n\n<p style=\"line-height:1.7\"><em>(Tegningen er komplett falsk, laget av v\u00e5r venn ChatGPT; teksten er derimot h\u00e5ndlaget p\u00e5 gamlem\u00e5ten.)<\/em><\/p>\n\n\n\n<p style=\"font-style:normal;font-weight:700;line-height:1.7\">Har du tid og lyst, kan du donere ti kr til skriverens neste flaske r\u00f8dvin: VIPPS til 40852623.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Noen har tid og motivasjon til \u00e5 se n\u00e6rmere etter p\u00e5 hva de har rundt seg, enten det er fysiske ting som for eksempel hva de egentlig har i klesskapet, de sosiale omgivelsene, juss og avtaler de har inng\u00e5tt, bakgrunnen for religi\u00f8se tradisjoner, eller kanskje til og med sider ved det politiske systemet. Velkommen, hvis [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-7","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/hverdagsfilosofen.com\/nasjon\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/7","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/hverdagsfilosofen.com\/nasjon\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/hverdagsfilosofen.com\/nasjon\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hverdagsfilosofen.com\/nasjon\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hverdagsfilosofen.com\/nasjon\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=7"}],"version-history":[{"count":69,"href":"https:\/\/hverdagsfilosofen.com\/nasjon\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/7\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":119,"href":"https:\/\/hverdagsfilosofen.com\/nasjon\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/7\/revisions\/119"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/hverdagsfilosofen.com\/nasjon\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=7"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}