Mange av de som søker etter informasjon på egenhånd, ikke minst ved hjelp av Internett, har kommet over Mike Maloney sine videoer på YouTube, eller Bill Still sin ‘klassiker’ The Money Masters.
Ja, vet befolkningen hva penger egentlig er? Forskjellen på fiat-valuta og en valuta knyttet til gull, for eksempel? For ikke å snakke om dette ganske merkelige begrepet fractional reserve banking.
Det var kanskje rundt juletider i 1999 at jeg så The Matrix på DVD, som noen hadde leid. Wow. ‘Alle’ på den tiden visste vel etterhvert om The Matrix. Et fenomen som absolutt lever ennå. Man var sikkert ikke den eneste som plutselig opplevde at et par solbriller må man jo ha…
På Internett fikk du debatt her og der — og den går forsåvidt ennå, selv om det ikke er filmen alene det handler om — rundt temaet at vi kanskje lever i en datasimulering. Men etterhvert tenker jeg at Simulacra and Simulation av Jean Baudrillard, en bok jeg kun har lest seks sider av men som filmen er delvis basert på, kan handle om falskneri som sådan, mer enn om dataskapt virkelighet spesielt.
Hva kan vi kalle det hvis språket kommer under kontrollen til mennesker som ønsker å skifte ut innholdet? Altså at de kan og vil forandre meningen til ord?
Dette er et eksempel på kontroll. Språket er også et tema i George Orwell sin Nineteen Eighty-Four. Der har vi at Staten prøver å rense ut alt vokabular som gjør det engang mulig å kritisere politikken. Og språk er som kjent tenke-redskaper: det er veldig vanskelig å tenke hvis man ikke har ordene.
Hva er ‘penger’?
Vet du? Vet jeg?
Gyldig betalingsmiddel i landet, er det Staten som avgjør hva er for noe. Hvordan ville du beskrevet et samfunn og et land der menneskene ikke kunne gjøre rede for hva autoriteten i landet egentlig er? Og der de heller ikke var istand til å gjøre rede for hva det egentlig er for noe som de står opp om morgenen og jobber for å skaffe seg, noen fra de er ferdig på Ungdomsskolen og til de kanskje dør noen tiår senere?…
Det er ok å se nærmere på hva som egentlig gjelder i samfunnslivet og den ordningen man er nesten 100 % låst inn i. Da er det fint at mentorer og foregangsmennesker deler og underviser i ting som de har skjønt.
Sånne arrangement som de skal avholde i Drammen uken før høstjevndøgn, vil jeg anbefale at man vurderer å ta med seg. Ikke fordi jeg tror det er noe lynkurs som setter en på sporet en gang for alle, men heller på grunn av at en stadig pågående læreprosess er nødvendig for å være orientert. Og at man av og til kan komme sammen og møtes sosialt, syns mange at er et trivelig innslag i sånne prosesser.
Legg igjen en kommentar