Å ta imot veiledning og informasjon fra mentorer og lærere og forbilder, er smart. Noen tror kanskje at de ikke kan lære noen ting, fordi andre ikke ‘vet noe bedre’. Altså at man kanskje tenker prestisje, at man ikke ønsker å bli ‘belært’.
Det er ikke dumt å hente kunnskap og informasjon fra andre. Det betyr ikke at de var så smart at de lærte dette, og at man selv antagelig er ‘treig’ hvis man trenger å spørre om hjelp. Saken er jo som kjent den at folk er forskjellige. Visse kunnskaper og ferdigheter har kanskje vært aldeles naturlige for noen andre å sette seg inn i, fordi de hadde en viss situasjon og omstendigheter, og at deres iboende natur gjorde at sånne og slike omstendigheter måtte møtes på visse måter.
Hvis to datamaskiner av samme merke og modell nettopp hadde kommet fra butikken og blitt slått på i samme øyeblikk, er det kanskje ikke så rart hvis noen tenkte at den ene kanskje var litt ‘rar’ hvis den var nesten tom for strøm mens den andre var på 100 %, og den første måtte lades opp med strøm fra den andre…
Er mennesker som datamaskiner av samme merke og modell? Nei.
Idéen at man skal gå på ‘skolen’ for å gå gjennom undervisning i et gitt pensum, og så komme ut på andre siden med mer eller mindre vellykkete resultater, kan det se ut til at forutsetter at alle mennesker er like og kommer inn i situasjonen med samme forutsetninger. I så tilfelle er den idéen om ‘skolen’ basert på en helt, helt feil forutsetning. Mennesker er jo ikke sånn.
I kampsport i Østen er det sånn som mange har hørt om, at man tar dyr eller insekter som inspirasjon for måter å bevege seg på. Teknologi har også brukt naturen som inspirasjon og forbilde. Noen ganger er det sånn at det har vært naturlig for andre å lære seg ting, tilpasse seg og komme til å beherske viten og ferdigheter som for en selv har vært irrelevante og upassende. Men så oppstår kanskje behovet eller interessen for å mestre noe som andre av helt naturlige grunner allerede har kunnet.
Andre sider ved en selv — annet enn det at man bruker sko, har gått i Barneskolen, har lest Donald Duck og sett på NRK — er ofte kjemperelevante. Men de er ikke oppe i dagen; man tenker kanskje ikke så bevisst på de. Og da kan det umiddelbart virke upassende å erklære at andre kan noe man selv ikke kan. Men da oppfatter man med feil fokus, feil oppfatning — og det er jo veldig vanlig for oss mennesker. Vi kan bli distrahert og villedet om hva det er som er viktig.
Derfor vil jeg skrive ned den tanken at det er både ok og verdifullt å oppsøke mennesker som har andre egenskaper og som har vært i andre situasjoner, for å lære konkrete kunnskaper eller ferdigheter som kan passe i ens eget ganske unike liv nå. Spørsmålet er nemlig bare hva som kan hjelpe deg. Å plukke med deg flere ‘verktøy’, det er smart.
Legg igjen en kommentar